Hva betyr demokrati for deg?

Demokrati var tema i fellesfagene «Verden i dag» og «Mediefag» denne fredagen. Er egentlig diktatur så ille? Vi spurte Harald Eia.

I serien «Sånn er Norge» tar Harald Eia for seg landet vårt. Med statistikk og gode illustrasjoner får vi se hvilke mekanismer som er i spill, og hvordan de henger sammen.

Fredag tok vi en nærmere kikk på demokratiet vårt, og lærte at diktaturer på flere områder kan være bedre og mer effektive enn demokratier.

Diktaturer er effektive

Diktaturer – med få og sterke ledere – er effektive. De kan f. eks. bygge sykehus på ti dager under en pandemi, og legge om til grønnere miljøreformer over natta. Dette tar lang tid i demokratier, der folkevalgte risikerer å miste makten hvis de gjør for drastiske omveltninger.

Diktaturer bygger flere skyskrapere – men det gjør de ikke nødvendigvis bedre på «de viktige tingene».

For diktaturer er avhengige av ledere som vil landet vel. Diktatorer trenger ikke støtte fra flertallet av folket, og har dermed lett for å overse den tidkrevende og kostbare fattige delen av befolkningen. Spedbarnsdødeligheten er gjennomsnittlig mye høyere i diktaturer enn i demokratier.

Diktaturer har også større sjanse for å «gå på en smell», fordi de lenger ned på rangsstigen ikke tør å melde om det som ikke går bra. Det er mer feilinformasjon, og mindre informasjonsåpenhet. Det hjelper heller ikke at en diktator kan bruke makten sin til å stoppe andre fra å delta i rettferdige valg.

«Må ta vare på alle»

I et demokrati er lederne nødt til å ta vare på alle, fordi alle er potensielle velgere. Dette er også ett av to grunnprinsipper i et demokrati. Stemmerett til alle voksne innbyggere.

Det andre grunnprinsippet er at hvem som helst kan bli en folkevalgt leder. Begge prinsippene må på plass.

Selv om demokratier kan være ineffektive viser det seg at de ofte er trygge. De går sjeldnere skikkelig på trynet. Ved å velge nye folkevalgte kan vi «prøve og feile» – uten at det går skikkelig galt. Hvis noen gjør en dårlig jobb kan vi bytte de ut. Dette gjør at vi over tid utarbeider gode og langsiktige løsninger.

Harald Eia med på videochat

Ekstra stas denne fredagen var det at Harald Eia selv var med via videochat. Eia svarte på spørsmål, og fortalte blant annet at utgangspunktet for «Sånn er Norge» var at han ville gi folk et annet bilde av Norge enn de korte, negative sakene som preger nyhetsbildet.

Han presiserte også at han tror det er veldig viktig å gi folk et mer nyansert og realistisk bilde av demokratiet vårt for at vi skal være villige til å høre etter. Demokratier er ikke supergode – men de er gode.

Men Eia trakk også frem at demokratier ikke fungerer overalt. Selv demokratisk valgte ledere må ha gode hensikter utover å tjene seg selv. Demokratiet i seg selv sikrer ikke gode levekår for befolkningen – slik demokratier etter den arabiske vår ikke nødvendigvis har vært suksesshistorier.

Det finnes også flere eksempler på vestlig innblanding i diktaturer, hvor de senere trekker seg ut og regner med at alt ordner seg selv etter et demokratisk valg.

Elevenes egne argumenter

Etter at Eia logget av, gikk elevene i grupper for å lage plakater med hva demokrati betyr for dem, og hvordan de kan være med å beskytte demokratiet vårt. Temaet er utømmelig, men med «Sånn er Norge» trekker de store linjene som gjør det litt lettere å begynne å forstå verdien av det demokratiet vi har vært så heldige å vokse opp i.

Bistand Bærekraft Historie Kommende arrangementer NCFU Norsk Cøliakiforening norsk språk norsk språkinnlæring Studietur suggestopedi