Noen mennesker er vår aller nærmeste i ett år. Noen en måned, noen en uke, noen bare en time.

Kanskje sitter du på toget fra Trondheim til Oslo ved siden av et hyggelig menneske og har en interessant og fin samtale på veien. Kanskje drar dere fra hverandre på siste stasjon og ser hverandre aldri igjen.

Kanskje møter du et menneske som blir kjæresten din. Kanskje er dere sammen i noen måneder, kanskje i noen år. Kanskje i mange år. 3 år, 8 år, 20 år, 60 år.

Kanskje blir du kjent med et menneske som du bruker mye tid sammen med. Etter hvert blir dere bedre kjent, deler sorger og gleder, opplever ting sammen. Ser hverandre på topp, men også på bunnen. Kanskje blir dette mennesket din nærmeste venn.

Ingen vet nøyaktig hvor lenge en relasjon kommer til å vare. Og ingenting, hverken relasjoner eller situasjoner, forblir nøyaktig det samme for alltid. Men om det tar slutt, betyr egentlig bare at det blir forandret. Det blir til noe nytt. Og selv om det ikke varer evig, så trenger ikke det si noe om hvor verdifull relasjonen eller situasjonen var.

Tid er relativt. Tiden går kanskje sakte når man pugger til en prøve i et fag man ikke liker, men tiden går fort når man har det gøy med venner. Tiden man har det fint går fort, tiden man har det kjipt går sakte.

Min kloke bestefar sier noen ganger «det er bare ei ørlita stund vi vandrer her på jorda». Og i det har han helt rett. Vi har en tendens til å tro at vi har så god tid. Vi tenker framover – Bare det blir helg nå, da skal jeg ha det fint. Eller, når jeg får fullført denne oppgaven, da kan jeg ha det bra. Eller, bare jeg oppnår målet mitt, da skal jeg bli lykkelig.

Hvordan vil du bruke den tiden du har fått tildelt? Og ikke minst, hvem vil du bruke tiden sammen med? Hvem gir deg energi? Hvem tar imot deg, tåler deg på både ditt beste og verste?

Dagens oppfordring er å tenke gjennom hvilke mennesker du ønsker å dele denne ørlita stunda du er her på jorda med. Og å ta vare på de relasjonene. Hvem gir deg glede, riktig motstand, tør å stille deg vanskelige spørsmål, tåler deg, tar imot deg, bygger deg opp og er bra for deg? Og ikke minst, hva må du gjøre for å holde på disse spesielle menneskene, som man kanskje ikke møter på hver dag?

Sang: Real Ones og Stein Torleif Bjella med den passende sangtittelen Ei Ørlita Stund.

backpacker Bistand Bærekraft ekstremsport elverumfhs elverum folkehøgskole Historie kite Kommende arrangementer NCFU Norsk Cøliakiforening snowkite Studietur