Danning

I møte med andre mennesker ønsker vi å gi deg mulighet til å lære av andre på samme måte som andre vil lære av deg. Vi vil at du skal utvikle deg og dine talenter på en slik måte at det også styrker fellesskapet, slik at du blir trygg på deg selv og kan ta del i samfunnet på mange områder.

Det å få seg et yrke, bry seg om andre, ha engasjement i frivillige organisasjoner og å ta del i demokratiet som samfunnet vårt styres etter, er noe som er viktig for å ha et meningsfylt liv. Det handler også om å få et rikere liv gjennom å ta del i kulturelle aktiviteter med musikk, teater og idrett.

Gjennom drøfting i og utenfor fagene vil vi belyse spørsmål rundt livet – tro og filosofi. Vi ønsker å gi deg økologisk bevissthet ved å se på konsekvenser vår livsstil har for miljøet vi lever i. Alt dette kaller vi danning. 

Danning handler også om å beherske praktiske gjøremål i hverdagen som klesvask, matlaging, renhold, styre egen økonomi og mye mer.

Kompetanse

Aktiv deltakelse gjennom et folkehøgskoleår gir deg som elev kompetanse på samhandling, relasjonsbygging, kommunikasjon, kreativitet, egenutvikling, faglighet og selvinnsikt.

Mange bedrifter ser etter nettopp disse nøkkelkompetansene når de ansetter folk.

Hvilken kompetanse gir folkehøgskole?

Skrevet av Tor Grønvik.

Hvis du snakker med en folkehøgskoleelev på vei til skoleåret sitt, vil du få høre mye om det spennende fagtilbudet hun har valgt. Hvilken «linje» hun skal gå på. Når du treffer de samme elevene etter skoleåret, er det «alt det andre» de oftest forteller om. Den følgende artikkelen er hentet fra folkehøgskole.no, og handler om det skolene har felles, på tvers av et stort, faglig mangfold.

Folkehøgskolen er et fritt skoleslag. Undervisningen er i stor grad aktivitets- og erfaringsbasert og tar i bruk mange ulike læringsarenaer. Lystbetont læring i et fellesskap gir faglig utvikling, bedre samarbeidsevner og mer aktiv deltakelse i samfunnet.

Folkehøgskolen gir faglig utvikling

De tre siste årene har elevenes tilfredshet med skoletilbudet blitt undersøkt av det uavhengige analysebyrået EPSI. Resultatene er også sammenlignet med tilsvarende undersøkelser for annen høyere utdanning, og folkehøgskolen skårer best på nesten alle indikatorene. Elevene gir gode tilbakemeldinger om det faglige innholdet og enda bedre om lærernes kompetanse. Elevene har valgt både skolen og fagene selv. Det gir selvsagt en god motivasjon som utgangspunkt for læring.

Les EPSI-undersøkelsene om folkehøgskoler og annen type høyere utdanning

Folkehøgskolen gir læringsglede

Muligheten til å velge fag ut fra interesse, sammen med fraværet av karakter- og eksamenspress gir et trygt og stimulerende læringsmiljø. Mot slutten av forrige skoleår ble det gjort en undersøkelse blant elevene på 25 folkehøgskoler i Norge. Omtrent tre av fire svarer at de har fått en mer positiv holdning til læring, og et enda høyere tall sier at de får «mye ny kunnskap» i faget.

Hvert år erfarer folkehøgskolene at elever som hadde droppet ut av tidligere skolegang, får motivasjonen tilbake og tar fatt på neste etappe i utdanning eller arbeidsliv med fornyet selvtillit.

Les undersøkelsen om folkehøgskole og læringsglede

Samarbeidsevner og sosial kompetanse

Folkehøgskoleloven forutsetter at skolene har internat, at de aller fleste elevene skal bo der og at internatet skal «integreres i det totale skolearbeidet». Internatlivet er noe mer enn en praktisk løsning for kost og losji, det er en læringsarena.

I 2010 gjorde NTNU Samfunnsforskning AS et forskningsarbeid om elevers utbytte av folkehøgskolen. Rapporten framhever særlig selvtillit, sosial kompetanse og «mestringsforventning» som effekt eller utbytte av folkehøgskoleåret. Det er også interessant at det var små forskjeller på om respondentene hadde gått på folkehøgskole for tretti år siden, eller ganske nylig. I løpet av den samme perioden er folkehøgskolenes fagtilbud vesentlig endret.

Les undersøkelsen fra NTNU Samfunnsforskning om elevers utbytte av folkehøgskolen

Samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse

I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, har alle landets folkehøgskoler deltatt i ett eller flere «demokratiprosjekter». Dette har også inngått i at folkehøgskolen i Norge har feiret sitt 150-årsjubileum. Det å sette folk bedre i stand til å ta del i både rettigheter og plikter i det framvoksende demokratiet, var et uttalt mål da de første folkehøgskolene ble startet. I undersøkelsen blant fjorårets elever sier et stort flertall seg enige i at undervisningen er et godt eksempel på demokrati.

Folkehøgskolenes faglige og pedagogiske frihet gir gode muligheter til å involvere elevene i beslutningsprosesser som kan angå både faglige prioriteringer og samspill og utvikling av fellesskapet i en skoletilværelse som er 24/7. Demokrati er ikke først og fremst noe man lærer om, men noe man må inviteres til og øve seg i. Her gir folkehøgskolen gode muligheter.

I følge NTNU undersøkelsen så er folkehøgskoleelever mer aktive i samfunnet enn andre.