Det tar litt over ett døgn å komme seg fra skogene i Elverum til den ville kysten i Lofoten – med tog og minibuss. Tiden det tar ekstra gir oss svært god klimasamvittighet, mye tid sammen, tid til å gjøre research og ikke minst tid til å se hva som finnes på veien. Og så blir det jo litt tid til kortspill, podcast, serier og mobilspill…

Vi kjører minibuss fra Bodø til Svolvær, og på veien vokser landskapet rundt oss. Fjellene blir spissere. Skogen tynnere. Flere og flere elever blir mer og mer opptatt av å følge med ut vinduet. Utsikten kan ta pusten fra de fleste. Selv nordlendinger som plutselig befinner seg på sightseeing i «egen bakgård».

Hyttene våre på Lofoten Feriesenter i Svolvær ligger vegg i vegg med hverandre og har store vinduer ut mot et frossent vann. Det er et lite kjøkken å tilberede mat på, og senger på hemsen. Utsikten består av fjell og et skisenter, og vi blir gående å titte ut i håp om at skyene skal forsvinne og snøen lette. Da er det nemlig muligheter for nordlys – noe vi har kryssa fingrene for i lang tid.

Mange finner seg til rette på hyttene og tar en rolig kveld etter den lange reisen. En liten gjeng pakker stativ, kamera og tjukke votter. Vi kjører til Lofot-katedralen. Den flotte kirken er lyssatt på kvelden, og med riktig vinkel og lang lukkertid får man lyst opp fjellene i bakgrunnen. Det er kult å se hvordan kamerateknikk kan få frem noe vi ikke kan se med øyet vårt. Etter Lofot-katedralen stopper vi ved en liten bro og fotograferer strømmen i vannet og fjellene i bakgrunnen før også den siste gruppen legger inn årene og tar kvelden.

Også 06.30 neste morgen blir en liten gjeng entusiaster med ut. Lokkemiddelet som frister mer enn en varm dyne er soloppgang og utsikt over hele Svolvær – rett ut mot havet. Vi blir ikke skuffet. Panoramautsikten gjør gåturen umiddelbart verdt det, selv om vi har bytta på å gå oppå snøen, dette gjennom og krabbe oppå skaren. En sjokoladebit gjør det ikke akkurat verre. Og med bildene trygt på minnekortet kan man ta seg tid til å bare se, puste og kjenne på at livet er ganske fantastisk.

Vi spiser frokost og lager kokvarm pulverkaffe. Dagens program er «Lofoten A til Å». Vi kjører E10, som snor seg over og under fjell, over broer og gjennom tuneller. Vi stopper, nyter utsikten, fotograferer og kjører videre. I Nusfjord – kanskje det mest sjarmerende og billedvennlige fiskeværet i Lofoten (verden?) – steker vi pølser på stormkjøkken, rusler på bryggene og ser på måkene, fisk til tørk og fiskebåtene.

Etterpå ligger verdenskjente motiver som perler på en snor. Ramberg-stranda, Fredvang-broene, Hamnøy, Sakrisøy og Reine. Vi ender opp i Å, det siste tettstedet på spissen av Lofoten-øyene. Været rusker godt nå, og det smaker litt ekstra godt med pizza på vei hjem.

En ny morgen. Frokost med fjellutsikt smaker liksom litt bedre. Vi kjører til kaia i Svolvær, og møter mannskapet på skuta M/S Orca. Vi blir med ut på havet, og inn i Trollfjorden. Der får vi fersk hjemmelaget (båtlaget) fiskesuppe og kan spise mens vi ser havørn og tenker på at inne i denne tynne fjorden snur cruiseskip på størrelse med hoteller når det er høysesong. Vi er alene sammen med en småbåt.

Vi kjører ut igjen, og nå begynner spenningen for alvor. «Der!». Den svarte silhuetten glir over himmelen. Kommer nærmere. Sirkler. Havørn er et majestetisk skue, og i dag får vi et vanvittig «show». Det stuper ørn rundt båten gjentatte ganger, og vi for muligheten til å stille inn zoomlinsene så skarpt vi klarer. Det er vanskelig, men blinkskuddene sitter her og der. Pulsen øker, og det er adrenalin å spore. Når man fotograferer ville dyr må man følge med og trykke til rett tid. Rått.

Middag. Det snør voldsomt ute, men flere nordlys-apper varsler klarvær og grønn himmel utover kvelden. Det blir mange turer bort til vinduene med lange blikk mot himmelen. Ser vi noen stjerner? «Ja!». På bare en halvtime endrer været seg helt, og skyene forsvinner. En kjapp test med kameraet avslører at vi må komme oss ut. Aurora er på besøk, og vi vet at hun kan forsvinne like fort som hun kommer. Denne gangen blir hun værende en stund. Danser med oss, og så stenger skyene igjen utsikten.

Covid-19 har hengt over turen helt siden vi dro. Det kommer stadig nye retningslinjer fra regjeringen. Opplegget vårt innebærer heldigvis lite kontakt med andre mennesker, og vi kan fortsette inntil videre. Vi er på vei for å surfe da instruktøren ringer og forteller at han kom fra Sør-Afrika for to dager siden. Vi må avlyse, og han må i karantene. Som erstatning besøker vi en av Lofotens «skjulte skatter». Et forlatt hus dekorert med veggmaleri av graffitikunstner «Pøbel». Sammen med «Dolk» har han dekorert landemerker og forlatte hus mange steder i Lofoten. Mange av plassene forblir hemmelige blant lokalkjente.

Huset ligger ved foten av en bratt fjellskrent, og er et kult motiv i seg selv. Inne i huset ligger det skrot over alt, vinduene er knust og gardinene flagrer. Det er noen helt andre motiver enn de vi hittil har sett i Lofoten, og forteller om fraflytting og nye tider.

Uten surfekurs får vi også tid til å besøke strendene Haukland og Uttakleiv. Her får vi havet rett i trynet når vi går ut av bilene. Det hagler og snør, og bølgene slår mot steiner og strand. Lofoten på sitt villeste og vakreste. En nær perfekt avslutning!

backpacker Bistand Bærekraft ekstremsport elverumfhs elverum folkehøgskole Historie kite Kommende arrangementer NCFU Norsk Cøliakiforening snowkite Studietur