Backpacker/Ekstremsport

Elevintervju: Marius på Backpacker/Ekstremsport

Marius Wilson Skjellum Ocran er 19 år gammel og kommer fra Oslo. Vi har stilt ham noen spørsmål om livet på folkehøgskole og Backpacker-linja.

Hva gjorde at du valgte akkurat denne folkehøyskolen?

Grunnen var egentlig at jeg brukte nettsiden der man kan finne alle folkehøgskolene i Norge. Der kan man filtrere søket etter interesser, og da fant jeg flere skoler som virket interessante. Jeg tror jeg søkte på fem–sju forskjellige. Mange hadde for eksempel fallskjerm og lignende tilbud.

Det som gjorde at jeg valgte Elverum, var at hverdagen virket bedre her. Mange skoler hadde relativt like tilbud, men her føltes det som at dagene ville bli mer balanserte. I tillegg ligger Elverum bare halvannen time fra Oslo, der jeg bor, og jeg har også hytte i Trysil. Derfor er Elverum et kjent sted for meg, noe som føltes trygt.

Hvorfor falt valget på din linje?

Jeg hadde lyst til å gjøre noe fysisk og aktivt. Jeg ble først introdusert for folkehøyskole gjennom min tyske fetter, som hadde gått på folkehøgskole i Alta. Jeg synes aktive ting er veldig gøy, så jeg filtrerte søket etter linje først, og deretter sammenlignet jeg ulike skoler.

Var du nervøs før du kom hit, og hvordan opplevde du starten?

Jeg vil ikke si at nervøs er det rette ordet. Jeg er en person som tar ting litt som de kommer, og jeg satset egentlig bare på at dette kom til å gå fint. Det var litt småkribling, men ikke noe mer enn det.

Starten av skoleåret var veldig bra, men også litt krevende. Alle var veldig opptatt av å bli kjent, og man var litt redd for å gå glipp av situasjoner der man kunne bli bedre kjent med folk. Det kunne være litt slitsomt. Samtidig gikk det relativt fort å bli kjent med mange. Det tok litt lengre tid å bli helt komfortabel, men etter en måned eller to følte jeg meg skikkelig trygg. Da hadde jeg funnet vennene mine og gjengen

Hverdagsliv og fellesskap

Hvordan vil du beskrive miljøet på skolen og i klassen?

Miljøet på skolen synes jeg er veldig bra. Jeg liker at man får gode venner i klassen, men også på tvers av linjer. Så lenge du byr litt på deg selv, sier hei til folk i gangene og slår av en prat i matsalen, kan det fort utvikle seg til vennskap. Folk rundt deg er generelt veldig vennlige.

I klassen er miljøet også veldig bra og morsomt. Det er overraskende lite som føles kleint. For eksempel hadde vi åpen scene i går, og folk bød virkelig på seg selv. Sosiale situasjoner er generelt mye lettere her enn andre steder. Det er ikke krise om man gjør en feil, og det er stor åpenhet for at alle kan komme med ideer og forslag.

Hvilke «rom» eller aktiviteter på skolen har blitt «dine steder»?

Hannahs rom er et sted jeg ofte er sammen med noen andre, og der er det kule dekorasjoner og lys og bare generelt en vibe jeg liker. Ellers er jeg mye på biblioteket og i peisestua. Jeg er også en del på mitt eget rom, i rommene der jeg har valgfag, og ikke minst i og i treningsrommet of course.

Utbytte og personlig utvikling

Hva har du lært om deg selv så langt?

Jeg har lært at jeg kan bli flinkere til å komme med forslag og ideer som faktisk fører ting fremover. Tidligere har jeg ofte vært en som hjelper til, men ikke nødvendigvis deltatt så mye i selve idéutviklingen.

Jeg har også innsett at det er viktig for meg å ta mer initiativ og invitere andre. Før ventet jeg ofte på å bli invitert selv, men nå prøver jeg å være mer aktiv. Det trenger ikke være så avansert – det kan være så enkelt som å spørre om noen vil spille et spill.

Har oppholdet gitt deg mer selvtillit eller trygghet? På hvilken måte?

Ja og nei. Jeg har merket at jeg noen ganger kan føle på mer usikkerhet i meg selv enn jeg trodde jeg hadde, men her tør jeg alltid prøve å la den komme fram. Da kan jeg begynne å skjønne meg på den slik at jeg kan begynne å bryte den ned. Istedenfor at det påvirker meg i litt og litt uten at jeg gjør noe med dem.

Hva føler du at du får her som du ikke ville fått på et vanlig skoleår?

Jeg får bedre vennskap, flere sosiale opplevelser og generelt mer moro. Jeg får også flere venner og lærer mye om meg selv på kortere tid enn jeg ellers ville gjort. Det gjør meg bedre rustet til å studere senere. Jeg tror folkehøyskole er en veldig god overgang, fordi man lærer å bo mer selvstendig uten at overgangen blir for brå.

Hva vil du si til noen som vurderer å søke, men er usikre?

Det kommer an på hvorfor de er usikre, men generelt vil jeg bare si: gjør det. Mange tenker at de bare skal begynne å studere, men jeg tror de fleste vil ha mye igjen for å ta et år på folkehøyskole først. Du blir mer selvstendig, får mer selvtillit og mange gode sosiale relasjoner.

Hvordan tror du dette året vil påvirke veien videre for deg?

Jeg tror jeg kommer til å ha bedre livskvalitet. Jeg vil få flere gode relasjoner og være mer fornøyd med dem, både nye og de jeg allerede har. Jeg kommer også til å tørre å være mer ærlig om meg selv overfor andre.

På andre siden av det som føles ukomfortabelt, er det ofte veldig store gevinster.

Backpacker/Ekstremsport

Hvilket adrenalinkick husker du best så langt?

Det må være da vi hoppet fra en bro ned i elva Sjoa. Vi var der for å rafte med klassen, og en av dagene gikk vi til en bro. Fem stod på broen og ti stod nede. Vi fikk på oss sele og hoppet ut. Etterpå måtte vi selv dra opp den som hadde hoppet.

På denne turen spiste vi middag sammen på langbord ute, og det var utrolig hyggelig. Etter turen, som var tidlig i skoleåret, føltes det som om isen var brutt mellom hele klassen.

Hvordan jobber dere med trygghet, mestring og samhold?

Vi heier på hverandre og gir hverandre applaus, enten det er i linjefag eller når noen står på åpen scene og framfører. Samhold er ikke noe vi jobber bevisst med hele tiden, men det kommer veldig naturlig som en konsekvens av det vi gjør sammen.

Hvilke turer eller aktiviteter gleder du deg mest til?

Jeg gleder meg mest til skituren til Østerrike og turen til Spania/Portugal. I tillegg ser jeg veldig frem til alle skiturene i Trysil og kiting. Vi skal til Trysil to ganger i uka gjennom hele vintersesongen.

Hvilke utfordringer har du overvunnet så langt?

Det handler mye om å tørre å gjøre ting jeg vanligvis ikke hadde turt. Da vi var på juving, hoppet jeg fra ni meter, og senere hoppet jeg fra ti meter baklengs. Jeg sa også ja nesten med en gang da noen spurte om jeg ville danse på scenen. Jeg prøver generelt å si ja oftere nå. På andre siden av det som føles ukomfortabelt, er det ofte veldig store gevinster.

Jeg prøver generelt å si ja oftere nå. På andre siden av det som føles ukomfortabelt, er det ofte veldig store gevinster.