Leyah Sophie Hansen-Elgueta er 19 år gammel og er født og oppvokst i Kristiansand. Hun er sosial, glad i mennesker og føler hverdagen er meningsfull hvis hun kan hjelpe andre. I år er hun elev på linjen Afrika Bistand/Kultur.

Fortell om deg selv!
På fritiden liker jeg å drive med ulike kreative hobbyer som å lage smykker, sy og bake. Jeg er glad i å lese og å være sosial med venner og familie. Det å tilbringe tid med de jeg er glad i, verdsetter jeg høyt.

Etter å ha fullført studiespesialisering på videregående var jeg usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg ønsket et friår, men tenkte det kunne bli litt kjedelig å bare jobbe i lengden. Tanken på å gjøre noe mer meningsfylt og lærerikt fikk meg til å lete etter andre løsninger. Jeg var inne på tanken om folkehøgskole noen år tilbake, men skjøv det vekk en stund fordi jeg hørte en del fordommer mot folkehøgskole. Da det nærmet seg skoleslutt måtte jeg ta en beslutning.

Flere av kollegaene mine hadde gått på folkehøgskole og snakket bare positivt om det. Alle hadde gode erfaringer og anbefalte å ta et år på folkehøgskole. Dermed endte jeg opp med å gjøre det også. Det er jeg skikkelig glad for. Det er så mange fine og forskjellige folk fra alle landets (og verdens) kanter på skolen og vi lærer masse. Vi finner på så mye sosialt og har det veldig gøy. Jeg ble helt motbevist av fordommene jeg hadde hørt og selv var litt redd for. Jeg anbefaler alle å gå på folkehøgskole. Du får så mye ut av det og møter så flotte mennesker.

Når jeg skulle lete etter hvilken skole og linje jeg ønsket å gå på fant jeg fort ut at jeg ønsket å drive med noe som baserte seg på noe jeg har en interesse for. Jeg har aldri hatt noe jeg er særdeles god til, som for eksempel sport. Derfor visste jeg at jeg ville gå en linje som drev med noe som jeg trivdes godt med og omfattet noen form for mennesker og solidaritet. Når jeg så på de ulike folkehøgskolene fant jeg Afrika Bistand/Kultur på Elverum veldig interessant. Det virket som en gøy og spennende linje som drev med mye nytt og lærerikt.

Det å lære seg og fordype seg i andre kulturer og få en god forståelse er noe jeg alltid har likt. Afrika er et kontinent jeg aldri har vært i som jeg ønsket å lære mer om og veldig gjerne ville reise til. Innholdet på linja var perfekt for meg. Jeg lærer masse, går utenfor komfortsonen og får bidra mye.

Hvordan ble du interessert i bistand/solidaritet?
Jeg er litt usikker på hvordan og når jeg ble interessert i det. Så lenge jeg kan huske har jeg alltid likt å hjelpe andre og føler at det jeg gjør tilfører en verdi for andre. Bestefaren min er førstegenerasjons flyktning fra Chile. Jeg har alltid sett opp til han fordi han selv flyktet til Norge for å få det bedre og gi et bedre liv til barna sine. Derfor har jeg alltid syns at det har vært viktig å hjelpe andre som ikke har de samme mulighetene som vi har i Norge.

Hvilket forhold har du til Afrika og Uganda/Kenya?
Før jeg startet på linja hadde jeg ingen personlig tilknytning til Afrika, annet enn at jeg har flere venner fra forskjellige land rundt om i kontinentet. Det er et av kontinentene jeg ikke har vært i enda som jeg veldig gjerne ønsket å reise til. Etter at jeg begynte på linja har jeg fått et mer personlig forhold til kontinentet. Mer spesifikt Uganda og Kenya som er landene vi skal reise til.

Vi har jobba og lært mye om landene gjennom dokumentarer og diskusjoner vi har hatt gjennom hele året. Vi har jobba med bistandsprosjektene skolen har i Kasese og vi har jobba aktivt med å samle inn penger og hvordan vi skal bruke dem. Som Geir sier:

«Dere skal føle en tilhørighet til dette fordi dette er deres. Hele klassen er med og eier og bidrar til prosjektet vårt»

Geir Prøven, lærer på Afrika Bistand/Kultur

Hvordan er en typisk dag på linja?
Linjen er veldig variert, så det er vanskelig å svare hva en typisk dag er. Vi ser ofte dokumentarer og kortfilmer knyttet til Afrikas historie og diskuterer dem og innholdet. Dermed lærer vi masse og ser ting fra ulike perspektiv.

Vi jobber med aktiv bistand gjennom hele året. Både i form av prosjektene våre i Kasese, men også lokalt i Elverum. Hver uke er vi «venn i hverdagen» der vi stiller opp på barneskole/barnehage og på gamlehjem for å snakke med de unge og gamle. Vi er rett og slett en venn i hverdagen. Det å være med på venn i hverdagen har virkelig gjort inntrykk. Jeg har fått så mange gode samtaler både med store og små. Barna på barneskolen gløder hver gang vi kommer inn i klasserommet. Måten de kommer løpende for å gi klem mens de begeistret ønsker å snakke med deg og leke sammen i friminuttet er helt fantastisk. Det er et høydepunkt i uka når vi skal møte barna.

Også de eldre blir så glade når vi kommer på besøk. Det betyr så mye for dem og de setter så stor pris på ungt besøk. Besøkene bidrar til så mange gode samtaler både for oss og dem. De blir så glade og forteller om livet deres og hva de har gjort og opplevd når vi er så interesserte i å høre på hva de har å si. Etter hvert gamlehjems- og skolebesøk sitter jeg igjen med en god følelse og minibussen på vei tilbake til skolen er fylt med latter og entusiasme når vi forteller om besøkende våre. Vi får oss ofte en god latter og mange gode historier.

I tillegg finner vi på ting med «Kompis» i samarbeid med Røde Kors, der vi er sammen med flyktninger og finner på morsomme aktiviteter som trampolinepark og bowling. En ting du ikke slipper unna, er læreren vår Geir sine mange og gode historiefortellinger.

Hva er dine planer etter folkehøgskole?
Jeg er fortsatt litt usikker på hva planene mine er. Det kan være jeg utsetter studier litt til og finner på noe i mellomtiden. Kanskje jobb eller kanskje drive med frivillighetsarbeid. Vi har vært på flere bedriftsbesøk som driver med dette og det var veldig fint og inspirerende.

Noe som er veldig fint med denne linja er at man får mulighet til å dra ned til Kasese igjen og jobbe frivillig hvis man ønsker det, etter at skoleåret er over. Det kan være jeg benytter meg av det, men det er noe jeg har tenkt å se an. Når det gjelder videre utdanningsforløp og yrke har jeg enda ikke landet på hva jeg vil bli. Jeg ønsker i hvert fall å jobbe med mennesker fordi det betyr så mye for meg å kunne hjelpe andre.