Musikk – Band/Vokal

Elevintervju: Tora på Musikk Band/Vokal

Tora Bjerkeng Kvammen er 20 år og kommer fra Asker. Vi har stilt henne noen spørsmål om livet på folkehøgskole og på Musikk Band/Vokal-linja.

Hva gjorde at du valgte akkurat denne folkehøyskolen?

Jeg valgte denne folkehøgskolen fordi de har en musikklinje, noe som passet perfekt for meg som elsker å spille musikk. Skolen så også veldig fin ut, både på bilder og i beskrivelsene. Jeg kjente også en som allerede gikk her, som jeg hadde vært på samme russegruppe med, og det gjorde valget ekstra trygt.

Elverum føltes som en perfekt balanse – ikke for langt hjemmefra, men heller ikke for nært. Det ga meg muligheten til å oppleve noe nytt, samtidig som det fortsatt føltes trygt. Skolen og stedet virket koselig, og det stemte veldig godt med forventningene mine.

Hvorfor falt valget på linja di?

Jeg har alltid vært glad i musikk, og for litt over et år siden begynte jeg å spille bass. Jeg syntes det virket utrolig spennende å spille sammen med andre. Jeg vurderte kunst en periode, men musikk føltes bare mer riktig.

Å stå på scene har alltid vært skummelt for meg, men med musikk ble det annerledes. Første elevkveld var faktisk første gang jeg sto på en scene. Jeg var ekstremt nervøs, men klassen hadde avtalt å bruke solbriller, noe som gjorde det lettere – for da ser man ikke publikum. Mestringsfølelsen etterpå var helt enorm, og det ga meg lyst til å gjøre det igjen.

Var du nervøs før du kom hit, og hvordan opplevde du starten?

Jeg var ikke så nervøs før de siste dagene før skolestart, men da begynte det å føles veldig virkelig. Det var mye som skulle ordnes, og jeg var spent. Allerede første dag forsvant nervene, fordi atmosfæren her var så god.

Det var mange nye mennesker og rutiner, og hverdagen ble helt annerledes enn før – men på en veldig positiv måte.

Hverdagsliv og fellesskap

Hvordan vil du beskrive miljøet på skolen og i klassen?

Miljøet på skolen og i klassen er skikkelig bra. Det er lett å snakke med folk, og det føles trygt å feile, prøve igjen og være seg selv. Folk er åpne og inkluderende, og skolen har blitt litt som et andre hjem for meg.

Hva overrasket deg mest da du begynte her?

Det som overrasket meg mest, er hvor fort tiden går. Det føles nesten rart at det allerede er juleferie. Det skjer så mye hele tiden, og hvis man skulle bli litt lei, er det alltid noen å være med eller noe å finne på.

Hvilke «rom» eller aktiviteter på skolen har blitt «dine steder»?

Bandrommet er definitivt et av mine faste steder. Det er et veldig fint sted å være, med gode sofaer og alt av instrumenter. Jeg liker også peisestua og elevstuene, men det er også godt å kunne trekke seg litt tilbake på rommet innimellom.

Utbytte og personlig utvikling

Hva har du lært om deg selv så langt?

Jeg har lært at jeg er mer sosial enn jeg trodde, og at jeg trives veldig godt sammen med andre. Jeg har også lært at jeg kan stå på en scene og føle meg trygg, selv om ikke alt er perfekt. Jeg tør å feile og likevel gå av scenen med en god følelse.

Jeg har også oppdaget at jeg kan lære meg mange sanger på kort tid og føle meg klar for konsert.

Har oppholdet gitt deg mer selvtillit eller trygghet?

Ja, helt klart. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv. Her er det ingen fasit, og det er rom for å prøve, feile og lære uten karakterpress. Det har gjort at selvtilliten min har vokst mye.

Hva føler du at du får her som du ikke ville fått på et vanlig skoleår?

Her får jeg opplevelser og muligheter jeg ikke ville fått andre steder. Undervisningen er friere, og vi får være med å påvirke hva vi gjør. Vi blir ansvarliggjort for egen læring, og det har jeg vokst mye på.

Konsertene blir også veldig personlige. Vi velger låtene selv og former dem slik vi vil. I tillegg får vi reise, og folkehøgskolelivet føles som en stor familie. Forholdet til lærerne er også veldig annerledes – de er folk man kan snakke med, ikke bare «lærere».

I valgfag får vi prøve masse nytt, som knivmaking, kor og band, noe jeg aldri hadde fått gjort ellers.

Konsertene blir også veldig personlige. Vi velger låtene selv og former dem slik vi vil. I tillegg får vi reise, og folkehøgskolelivet føles som en stor familie. Forholdet til lærerne er også veldig annerledes – de er folk man kan snakke med, ikke bare «lærere».

Hva vil du si til noen som vurderer å søke, men er usikre?

Søk. Bare gjør det. Dette er en mulighet man ikke får så mange ganger. Du får nye venner, nye erfaringer og lærer masse om deg selv. Det kan føles skummelt å flytte hjemmefra, dele rom og møte helt nye mennesker, men du vokser utrolig mye på det. Folkehøgskole gir stor plass til utvikling, både som musiker og som person.

Hva skulle du ønske du visste før du kom hit?

Egentlig ikke så mye. Jeg skulle kanskje ønske jeg visste at man ikke trenger å stresse – ting ordner seg alltid. Har man behov eller tilpasninger, er det bare å si ifra, så blir det tatt på alvor.

Hvordan tror du dette året vil påvirke veien videre for deg?

Jeg tror dette året vil lære meg mye om meg selv og gi meg en bedre pekepinn på hva jeg vil videre. Jeg har ikke vært så gira på å studere, så det blir nok et år med jobb etterpå, kanskje innenfor musikk.

Musikk og utvikling

Hva har endret seg med spillingen din siden du startet her?

Jeg spiller mye mer nå, og det har gjort meg tryggere på instrumentet. Jeg merker tydelig framgang, og det er veldig motiverende. Når det gjelder sang, er jeg fortsatt litt usikker alene, men det er et mål jeg har for neste halvår.

Som bassist er jeg ikke frontfigur, men en viktig del av helheten i bandet, og det liker jeg veldig godt.

Hvordan har tryggheten din på scenen utviklet seg?

Tryggheten min har utviklet seg mye. Fra å aldri ha stått på en scene, kan jeg nå faktisk kose meg der. Det hjelper å være i band, fordi man støtter hverandre. Konserten på Glitterheim kom tidlig og med lite øvingstid, men det gjorde at sceneskrekken løsnet litt. Selv når ting ikke ble perfekt, lo vi av det og fortsatte – og det ble en veldig god opplevelse.

Jeg blir fortsatt litt nervøs før konserter, men nå er det en god blanding av spenning og glede.

Hvilke musikalske prosjekter gleder du deg mest til?

Jeg gleder meg mest til turné, selv om det også er litt skummelt. Jeg ser også fram til flere konserter og åpne scener, og til å jobbe mer med sang i band. Vi skal også skrive egne låter, noe jeg gleder meg til å utforske sammen med andre.

Det å jobbe med musikk hver dag er utrolig gøy. Samspill, øving og konserter gir mye mestringsfølelse – og når jeg har vært på bandrommet i flere timer og klokka sier at lydnivået har vært høyt for lenge, da vet jeg at jeg virkelig har hatt det bra.