Livet på skolen

Rektors åpningstale

«Kjære foreldre. Dere har til nå vært som støttehjul på en sykkel. Nå må vi ta de av…»

Kjære elever, familie og venner. Velkommen til Elverum folkehøgskole for skoleåret 2024–25.

Velkommen elever, fra hele Norge og fra flere verdensdeler. Dere har alle deres egen historie som er forskjellig fra hverandre, dere har ulike erfaringer fra forskjellige kulturer, dere er ulike og unike som personer og har ulike talenter, men en ting har dere felles. Dere er alle nye her og det kribler i magen til alle sammen. For de som jobber her og de som kommer igjen som elever et år til kribler det også i magen. Vi har sommerfugler i magen som det heter, men det er ikke noe problem, bare de flyr i samme retning som, noen noen har sagt. 

Noe viktig i år. Vi skal være sammen, utvikle oss sammen, men med utgangspunkt i den dere er nå. Dere – og vi – får en mulighet til en ny begynnelse eller start. Som Maria Robinson har sagt:

Ingen kan gå tilbake og starte en ny begynnelse, men hvem som helst kan starte i dag og få en ny slutt.

 Det skal vi nå. Et skoleår som starter nå og slutter i mai 2025, men året og det dere erfarer her kommer dere til ha med dere resten av livet.

Dere venter på å komme i gang med linjfag; snowboard, kunst, bistand, språk, ekstremsport, idrett, musikk, foto og snekring, men til forskjell fra livet i skyen og på sosiale medier som dere er en del av, skal vi leve her og nå. Vi skal planlegge, prøve, feile, erfare, evaluere og lære. Dette gjelder også det sosiale livet på skolen.

Metoden for å lære her er det vi kaller erfaringsbasert læring, vi prøver og feiler og lærer ut fra det. Jeg tror også dere vil lære gjennom engasjement. De ansatte her er engasjerte og jeg håper vi kan engasjere dere. Engasjement er kanskje den viktigste metoden for læring og handling.

Simen Tveitereid har sagt noe om dette:

For den som har glød trenger ikke stort annet. Han kan spise enkelt, reise sjelden, kjøpe lite. Den som gjør noe som opptar ham, som er fylt av begeistring, tenker ikke på hva han skal finne på i kveld eller hvor mye penger som står på kontoen, kanskje tenker han ikke engang på at han skal dø.

Velkommen til en skole der lærerne og ansatte er her på dagtid, om kvelden og noen ganger også om natta. En skole der vi opplever og lærer sammen. Her kan du oppleve å få en ansatt som reservemamma eller onkel eller kanskje bestefar. Uansett, det viktigste er at du får ansatte som bryr seg om deg også etter skoletimene. Det samme vil du nok etter hvert oppleve fra medelever, de vil bry seg.

Dere er mange, 113 personer. Alle kan ikke bli nære venner med alle, men du har mulighet til å bli kjent med mange, og en mulighet for å få én eller noen venner for livet! Det avhenger noe av de andre, men er kanskje mest opp til deg!

For å få en venn eller venner må vi snakke sammen, gi hverandre gode blikk, nikke, smile og om ikke annet si hei. Alt samvær handler først og fremst om å se hverandre, og kanskje lytte mer enn vi selv snakker. Det går til og med an å ha samvær uten å snakke sammen. 

For å gjennomføre et prosjekt, en reise, spille i band sammen eller spille fotball sammen bør vi snakke sammen. Vi bør kommunisere – der alle i gruppa bør lytte og uttrykke seg. 

Bernard Shaw sa;

Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi fortsatt bare et eple. Men hvis du har en ide og jeg har en ide og vi bytter, vil begge ha to ideer! 

Det å være sammen med mange, dele bad, bo mange på internatet osv. er kjempesosialt og hyggelig, men det kan være slitsomt å forholde seg til så mange. Vi skal øve på dette.

At vi blir uenige og synes at romkameraten bråker litt mye eller har andre vaner enn deg selv, det kommer dere til å oppleve. Det kommer nok til å bli noen diskusjoner – og det er normalt, vi må bare øve på å tolerer ulikheter. Det er en del av det virkelige livet.

Gjennom samtalene og diskusjonene som må komme har vi dialog.  Den er viktig fordi den gir oss mulighet til å forklare, spørre, rose, være kritiske, gi tilbakemeldinger, til å være støttende og trøste osv. Det er når vi slutter å snakke sammen dialogen uteblir og konfliktene kommer. Det ser vi altfor tydelig rundt i samfunnet og verden nå.

Vi skal øve på å løse utfordringer her på skolen og det du senere vil møte i livet gjennom dialog, der vi må prøve å forstå og være tolerante og lytte.

Som tidligere nevnt kommer dere fra forskjellige steder i verden og representerer ulike kulturer, det skaper mangfold. At vi har et mangfold på skolen vår og i samfunnet vårt gjør at vi får et rikere liv. Mangfold styrker og utvikler oss.

Angående dette sier dikteren Nils Aslak Valkpa:

Men jeg kan ikke tro på fred i verden så lenge det fins folk som ikke får leve på sitt vis, med egne mål, og eget land.

Jeg kan ikke tro det fins så mange folk, ulike folk, ulike tanker – uten hensikt!

Utenom det faglige og sosiale er det overordnede målet danning – personlig utvikling. Danning kan være å bli en bedre utgave av seg selv og kanskje utvikle sider med seg selv som gjør at du får et rikere liv og blir en mer engasjert person i arbeid og fritid og ikke minst kan ta del i demokratiske prosesser som vårt samfunn er bygget på og styres etter. Dette blir det viktig å ha søkelys på.

Hvilken verden vil dere ungdommer ha? Hva kan dere gjøre for å få den som dere ønsker? Spørsmål som dette vil dere særlig møte i fellesfagene og danningsopplegget vårt. Her skal vi prøve å gi dere noen svar, men ikke fasiten for deres liv, den må dere velge selv.

I Alice i eventyrland spør Alice haren

Hvilken vei skal jeg gå, spurte Alice.
Hvor er det du skal?, svarte haren.
Jeg vet ikke, sa Alice.
Da har det ikke så mye å si hvor du går, svarte haren.

En oppfordring! Kjære foreldre og venner; La ungdommen som skal være elever få være litt i fred. Nå skal de øve på å klare seg selv og bli mer voksne. Dere har til nå vært som støttehjul på en sykkel. Nå må vi ta de av. 

Kjære nye elever. Nå må dere la de hjemme være i fred. Ikke ring hjemme om noe er vanskelig på internatet eller andre små utfordringer dukker opp i hverdagen. Snakk med de det gjelder, snakk med en av de ansatte og så løser vi det her.

Et råd fra Per Fugelli til slutt

Vær deg selv, husk at hvert  menneske er et eventyr som ikke har vært skrevet før. Bli ditt eget eventyr! Jeg og du er medfødt feilvare. Det er godt nok! Elsk deg selv som feilvare!