Det er noe spesielt med å komme kjørende innover fjellheimen. Vi ser reinsdyr langs veien – og i veien. Lykkelige kuer gresser på endeløse beiter. Fjellsidene reiser seg på begge sider, og smeltevannet sildrer ned i små bekker som møtes og vokser til en klar, blå elv i bunnen av dalen.

Dekning på mobilen er borte, og vi kan fokusere på her og nå – og hverandre.

Peisestua på DNT-hytta er lun og sparsomt belyst. Det går i Yatzy, brettspill, kort og allsang akkompagnert av gitarklimpring. Vi får servert god mat, og når man ser inn i peisestua er det ingenting som kan avsløre at denne gjengen var fremmede for hverandre for bare én uke siden.

2454 m.o.h.

For mange er Glittertind – Norges nest høyeste fjell med sine 2454 m.o.h. – det største målet med turen.

Mange nådde toppen, til tross for at værgudene gjorde sitt beste for å blåse oss ned.

Og de som kom opp kan skryte av å ha gjort det til tross for været, for det ble rimelig rufsete etter hvert. Så rufsete at tåka gjorde turen ned litt mer trøblete enn ønskelig.

Men alle kommer tilbake i god behold. Musikk-linja spiller nydelig akustisk konsert, og Afrika-lærer Geir inviterer til den lille steinbua, der han forteller om mystiske hendelser fra området, i skinnet fra peisbålet.

«Chill» stemning

Dag to på fjellet ble elevene delt i lag på tvers av linjer. Det ble oppgaver rundt hytta, med bading i smeltevannet fra Veo-breen som den desidert kaldeste opplevelsen.

Vi runder av med «takk for turen», og et saftig bildegalleri!