Loften tiltrekker seg turister og fotografer fra hele verden, med natur som tar pusten fra en. Men selv nordmenn kan få pustebesvær i møte med Loftens fjell, fjorder, dyreliv og fantastiske fotolys.

Mars har den perfekte kombinasjonen av nok dagslys til at du får utnyttet dagene, og nok mørke til at du får utnyttet nettene. Det er målet når fotolinja besøker Lofoten, og her kommer et lite reisebrev.

Tirsdag

Vi fløy opp fra Oslo og fikk hele innflygningningen mot Evenes flyplass over Lofoten-øyene i strålende solskin.

Turen fra flyplassen til Svolvær tok omtrent 3 timer, og minst halvparten av tiden hang kjeven nede på brystet mens vi så naturen utfolde seg utenfor bilvinduene.

Ettermiddagen og kvelden kom vi oss på plass i hytter i Svolvær med utsikt rett nord over et islagt vann. En gjeng ble med på en nærliggende fjelltopp som gav utsikt over hele Svolvær mens sola gikk ned.

Deretter kunne vi ta plass i hyttene og begynne å speide etter nordlyset… som plutselig begynte å melde seg over fjellene i nord. Og sånn gikk den kvelden, ute på isen med hodelykt, stativ og kamera, med «ooooh» og «ååååh» og «wooow» kunne høres på alle kanter.

Onsdag

En ny gjeng tok turen opp på toppen i nærheten av hyttene – nå for å se soloppgangen. Nok en gang fikk vi et spektakulært skue mens sola og varmen fylte oss.

Etter frokost gikk turen til Henningsvær. På veien stoppa vi for å fotografere en liten vik, og her dukka til og med en sel opp! På vei ut til Henningsvær kom skodden overraskende og fylte hele byen med tåke. Vi tenkte først at dette var dumt, men i stedet fikk vi et spøkelsesaktig slør som brøt med sola og lagde fantastisk spennende fotolys.

Turen gikk videre tilbake til Svolvær og ut på havet med RIB-båt for havørnsafari. Ørnene ble tidlig synlige for oss og kom nærmere og nærmere båten. Noen sirklet over og flere satt på svabergene rundt oss. På det meste kunne vi telle opptil 20 fugler samtidig. Helt vilt!

Men villere skulle det bli da det som er norges største rovfugl begynte å ta fisk i vannet rundt oss. De sirklet, vendte lynraskt, stupte med klørne utstrakt og nappet med seg fisk fra overflaten. Alle holder pusten. Så klikk, klikk, klikk, klikk, klikk…

«Fikk du noe?». «Er det skarpt?». Men vi hadde ikke tid til å se på kameraet. Ørnene stupte på flere kanter samtidig, sirkla i lufta over oss og krangla om fangsten. Det var bare å knipse vilt og håpe at batteri og minnekort holdt. For en opplevelse!

Etter middag reiste vi til et gammelt og falleferdig hus på Grimsøya som er pyntet med et veggmaleri av graffitiartisten Pøbel. Huset har vært forlatt i mange år, og blir stadig mer slitent, men holder ut.

Det var kjempespennende å utforske både huset og låven ved siden av, og det er ikke fritt for at noen syntes det var smått skummelt også…

Torsdag

Roadtrip! Vi brukte hele dagen på å kjøre Lofoten rundt på jakt etter øyeblikk og fotospots langs veien. I tillegg var vi innom noen soleklare høydepunkter som Nusfjord, Ramberg, Hamnøy, Sakrisøy og til slutt Reine, før vi snudde og spiste pizza i Leknes på vei hjem til vår nye overnattingsplass Furu, ikke så langt fra Borg.

Fredag – Surfs up!

Surfe-fredag, men først toppturfredag for en gjeng som gjerne ville få mest mulig ut av dagen. Så mens noen ble igjen for å sove, noen redigerte bilder, noen gikk en kort tur ved overnattingsstedet ble Holandsmelen (435m) besteget. 435 meter virker kanskje ikke så vilt, men det var mer enn bratt nok for et knippe østlendinger og en belgier.

På toppen fikk vi utsikt over både Haukelandstranda, en av Norges fineste strender, og 360º utsikt over hele området. Vi fikk også se platået nedenfor som også har superutsikt, og som ville spart oss både mye tid og ikke minst krefter hvis vi hadde skjønt at vi kunne gått til og droppet toppen. Men kulere å ha gått helt opp!

Vi kjørte ut til Unstad, Norges mest kjente destinasjon for Arctic Surfing. Etter et introkurs til surf og sikkerhet fikk vi våtdrakter og kjempet oss inn i dem, og var klare for å eie bølgene.

Det viste seg fort at bølgene var litt større og sterkere enn oss, og at vi pent måtte ta til takke med å låne de litt. Men til gjengjeld hjalp det med litt trening, så utover i økta ble det høyere nivå. Uansett, hele veien hadde folk det fantastisk moro.

Vi avsluttet økta mens solens siste stråler malte en helt vanvittig solnedgang på himmelen. Da vi i tillegg kom tilbake til Lofoten Surfsenter og fikk burger og varm saft var en allerede bra dag helt komplett fantastisk.

Lite visste vi hva vi hadde i vente. For da vi var tilbake på hostellet den kvelden var himmelen klar og nordlyset fremme for å gi oss en skikkelig avskjed. Tirsdagens beskjedne «ooooh», «ååååh» og «wooow» ble bytta ut med «SE DER!!!», «ÅÅÅÅÅFYYYFAAA*****», «HVA ER DET SOM SKJER!?!» «DET ER HEEELT VILT!». Og det var det. Hele himmelen stod i grønn fyr og flamme. Nordlyset danset og pulserte med hvitt og lilla, det byttet plass og dukket opp ut av ingenting, forsvant og dukket opp igjen. Og det var ingen som fikk det med seg som noen gang vil glemme det.

Aurora forecast-appen meldte om best forhold 04.00 på natta, så en trøtt gjeng satsa alt og dro ut til Unstad for å få tidenes show… og vendte hjem ennå trøttere uten noe show i det hele tatt. Men sånn er det noen ganger med nordlyset. Du må ut og se. Det nytter ikke hva varselet sier.

Lørdag

Vi pakket oss ut av Furu hostel og vendte tilbake mot Kabelvåg. Der besøkte vi Lofoten folkehøgskole og var med på et kjempefint foredrag med Inge Vegge, filmskaper, foredragsholder og eventyrer.

Inge snakket om året han bodde i en steinhytte på en strand i Lofoten, hva han lærte og hvordan det kan overføres til hverdagslivet.

Han snakket om å senke forbruket, om å lytte til kroppen, fjerne stress og leve litt mer i ett med natur og tanker. Og han viste nydelige bilder fra alle sine eventyr.

Ettermiddagen gikk til lunsj og is på brygga i Kabelvåg før vi fant veien tilbake til fly og folkehøgskolen vår.