Sil ut det beste fra lengselen

Hva skjer a? Hvor blir det av liva våre? Hva skjedde med hverdagen? Når blir alt vanlig igjen? Sannsynligvis aldri, men kanskje det blir et nytt VANLIG?

Tror det blir spennende å se hvordan vi, i vår lengsel etter noe som var, greier å sile ut de positive effektene av verdenskrisa 2020- og ta det med inn i de nye livene våre. Tenk så bra det kan bli! Bremsepedalen som vi nå har tråkket i bunn, gjør at vi trygt kan se oss omkring på alle de rolige gode verdier som er i vår egen nærhet. Men også betrakte livets sårbarhet og merke hvor viktig det er at vi ikke utsetter besøk og småtreff med mennesker vi er glad i, eller de som fortjener noen minutter av oss. Og kanskje strebe etter å ikke ha noe usagt med venner -eller fiender. Det er en egen verdi å snakke seg ut til et trygt punktum i samtaler, dvs å bli enige om «ferdig-snakka» selv om du kanskje ikke tituleres som bestevenn!

Og plutselig ser vi også de flotte rasteplassene-som ikke er på toppen av snøfjellet eller på drømmeøya, men derimot på en moseplass med litt smålyng og hjemsnekret to-seter i hjørne på tomta di. Eller i skogskrattet bak naboen hvor bekken sildrer forbi med barkbåter og seljefløyter. At man i ren, sunn kjedsomhet skulle komme til å skrive noen ord til noen, eller få tilbake de uplanlagte kaffebesøkene, en god fottur med ditto prat, fellesmåltider med middagslur ,-at dette og mer til kan bli noe vi setter høyere på vår Bucket-list.

Kanskje ser vi også at en forbruksjustering skjer automatisk, og at flyskam ikke eksisterer. Ikke noe problem å fly mindre nå nei! Og så gøy det er å utforske kokebøker og å sette poteter der hvor ugresset var enerådende. Sjølprodusering av nødvendigheter- på både nasjonalt- og personlig plan kan også bli et resultat- som er positivt. Hadde vært fint om det kom en frisk og god gren ut fra dette skadede virustreet. Så nå lengter jeg etter det gamle livet mitt, i litt ny drakt, her jeg sitter og lytter mer på musikk enn på lenge. Hva skjer a?

Skriv en kommentar