Elverum folkehøgskole er utrolig urettferdig…

(Bildet er hentet fra NRK-serien «Flukt»).

Vi fikk sterke reaksjoner på gårsdagens pedagogiske opplegg. Da gjennomførte vi såkalt «Pedagogikk for de rike», og en urettferdig middag.

 

Sterke reaksjoner
Ett bord i matsalen med noen utvalgte elever ble vartet opp, og fikk servert treretters middag med blant annet andebryst og alt som hører med. Resten av matsalen, omtrent hundre elever, fikk ris. Ingen saus, ikke noe tilbehør – men nok ris til at alle kunne bli sprekkeferdig mette.

Først vanket det forvirring. Hva skjer? Når skal resten av oss få «ordentlig mat»? Men det kom ikke annen mat, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Ris ble kastet veggimellom, noen forlot spisesalen i sinne – andre for å unnslippe kaoset. Andebryst havnet på avveie, og karamellpudding føyk gjennom luften. Noen spiste ikke i protest, noen fra «overklassebordet» gikk på et annet bord og spiste ris, andre spiste gallamiddagen med liv og lyst, andre spiste risen sin og takket pent for maten. Noen krevde til og med tilbakebetaling for maten de ikke hadde fått. Det var reaksjoner i hele spekteret.

 

Grov urettferdighet
Det er svært interessant å reflektere over hvordan vi reagerer på grov urettferdighet. I fredagens Mediefag- og Verden i dag-timer oppsummerte vi middagen, og ett av stikkordene som kom frem var «perspektiv». Og for å få perspektiv til middagen så vi NRK og Leo Ajkic’ fjerde episode av serien Flukt, om hvordan mennesker risikerer livet for en bedre fremtid i Europa. Dette la grunnlaget for følgende avsluttende kommentar:

 

Er det en ting, bare én eneste ting vi ønsker at du skal ta med deg fra folkehøgskoleåret, så er det at det ikke finnes forskjell på mennesker. Ingen mennesker er mindre viktige enn andre. Du skal ikke bare vite det. Ikke bare si det. Men skjønne det. Forstå det. Virkelig anerkjenne det, og la deg påvirke av det.

Det er fullstendig tilfeldig at du er født i Norge. Fullstendig.

Du kunne like gjerne blitt født i Nigeria. Eller Bosnia. Eller Somalia. Eller Syria. Eller England. De som blir født alle andre steder, har akkurat like liten mulighet til å påvirke valget som deg.

Grenser er menneskeskapte, unaturlige. De grupperer oss, skaper samhold og trygghet, men samtidig splittelse. Hvordan kan vi bestemme at noen som er født en centimeter til høyre eller venstre på et kart ikke har samme rettigheter som alle andre?

Vi kan ikke det. Rettelse: vi burde ikke kunne det.

Vi som er oppvoksende generasjoner nå har ikke løftet en finger for å fortjene det livet vi har. Men dette handler ikke om fortjent, eller ikke fortjent. Det handler om rett sted til rett tid. Å bli født i Norge, 70 år etter krigen. Etter funn av olje og gass. Det er flaks. Det, sammen med ledere som stort sett har forvaltet verdier og menneskesyn med respekt. Som her etablert et system med rettssikkerhet, uten korrupsjon. Det er fantastisk.

Vi vet at verden er urettferdig. Norge er urettferdig. Og hvis vi ser for oss hva som skulle til for å fordele verdens goder og ressurser rettferdig, har vi alt å tape. Det er lett å riste på hodet når man vet at én prosent av verdens rikeste befolkning eier over halvparten av verdens verdier. Det er vanskeligere å skjønne at det er oss. «310.000 nordmenn befinner seg i én prosent-klubben, mens 2,5 millioner av den norske befolkningen befinner seg blant jordas ti prosent rikeste» (Dagbladet, 15.10.2015).

Norge er verdens sjette rikeste land. Vi snakker om at vi må bevare det Europeiske levesettet – selvfølgelig gjør vi det.

Norge for nordmenn. Men hvorfor det? Hvorfor tilhører ikke hele jorda hele verdens befolkning? Vi forstår at vi ikke kan innføre et slikt system nå. Men historisk sett? Hvorfor har vi landegrenser? Hvorfor kan ikke folk bevege seg fritt og etablere seg der de ser en god og trygg fremtid?

Det er ikke mer enn 100 år siden det var masseutvandring fra Norge til Amerika. I historisk perspektiv er dette forsvinnende kort tid. 800 000 nordmenn flyktet fra dårlige vilkår (http://www.hist.uib.no/).

Hvordan kan vi nekte andre mennesker å følge en drøm om et bedre liv? Det er ikke en drøm om innpass i den gjeve én-prosenten. Det er en drøm om akkurat nok til å gi familien et trygt liv. Om å få jobbe og bidra. Kjenne at man har en funksjon, og en verdi.

Vi kan ikke åpne grensene og la alle i verden som vil bo i Norge gjøre det. Det vil selvfølgelig skape kaos. Ikke fordi de som kommer hit er kriminelle, eller at livssynet deres kolliderer så hardt med vårt at det blir opptøyer og krig. Men fordi systemet ikke takler det. Fordi vi ikke klarer å integrere folk godt nok. Fordi vi ikke er åpne nok. Fordi mennesker med livet på vent på et asylmottak ikke har det gode livet de ønsker seg. Fordi vi ikke kan tilby den oppfølgingen det krever.

Men før vi dømmer nye landsmenn for å ikke integrere seg, så kan vi ta et øyeblikk og tenke på hva vi selv ville gjort hvis vi plutselig skulle bosette oss i Afghanistan. Vi hadde nok satt pris på å finne det området med flest nordmenn, så vi kunne fortsette å prate norsk en gang i blant. Diskutere landet vi elsker, og tradisjonene som binder oss sammen. Mange nordmenn reiser bare på ferie til plasser der de får rasturantmenyen på Norsk. Det er helt normalt å søke seg til sine egne, og det kjente og kjære.

Vi er redde for hva som skjer mange steder i verden. Vi er redde for at det skal skje her. Så vi stenger oss inne – og forskjellene fortsetter å øke. Det er den sikreste måten å sørge for at misnøyen fortsetter å vokse. Den sikreste måten å sørge for at de som lever på bunnen av alle diagrammer kommer ett skritt nærmere å gjøre noe drastisk for å endre på urettferdigheten. Det er ikke rart at det er ekstremisme og opprør i verden. Det som er rar er at det ikke er mer ekstremisme og opprør i verden.

Det bordet under «urettferdig middag» som fikk treretters herremåltid, det er i verdens øyne det bordet vi spiser på hver eneste dag.

Når avstanden øker. Når vi ofrer mangfold for nasjonalisme. Når vi ikke vil forandre på situasjonen. Når vi vil fortsette med vårt liv og slippe å tenke på andre og deres elendighet. Da må vi virkelig vite, at vi gjør det på bekostning av 90% av verdens befolkning.

Det er noe å tenke på, når vi klager over dårlig Internett. Når ladekabelen til mobilen ikke rekker helt bort til senga, eller når man er blodig fornærmet for at man én middag i løpet av et år må oppleve ekstrem urettferdighet – men fortsatt kan spise seg så mett at man spyr…

Hva skal du bruke denne innsikten til? Du skal ha den med deg i møtet med andre mennesker. Du skal ha den med deg i små daglige oppturer og nedturer. Og du skal ha den med deg når du stemmer frem våre folkevalgte – de som skal representere oss, og gjør valg på vegne av oss alle. Og slik verden ser ut nå er dette viktigere enn noen gang.

Skrevet av Eivind Høimyr, på vegne av Elverum folkehøgskole.

 

Innlegget har blitt oppdatert søndag 29.01.2017. Setningen «det er bare én mannsalder siden» har blitt erstattet med «I historisk perspektiv er dette forsvinnende kort tid». Dette skyldes at vi har blitt gjort oppmerksomme på at begrepet én mannsalder brukes om ca 1/3 århundre – altså ca 33 år.

Oppdatering, 20.01.2017: Rettet forlat til forlot, og kyllyngbryst til andrebryst.

Skriv en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Showing 50 comments
  • Vegard Haugen
    Svar

    “Men det kom ikke annen mat, og reaksjonene lot ikke vente på seg. Ris ble kastet veggimellom, noen forlot spisesalen i sinne – andre for å unnslippe kaoset. Andebryst havnet på avveie, og karamellpudding føyk gjennom luften. Noen spiste ikke i protest, noen fra «overklassebordet» gikk på et annet bord og spiste ris, andre spiste gallamiddagen med liv og lyst, andre spiste risen sin og takket pent for maten. Noen krevde til og med tilbakebetaling for maten de ikke hadde fått. Det var reaksjoner i hele spekteret.”

    Hvor gamle er disse? 5-6 år? Kaste mat rundt om kring og nekte å spise mat er ape-oppførsel.

  • Tone Melvær
    Svar

    For 200 år siden døde nordmenn også av sult. Vi har kanskje vært heldige som siden har klart å skape et samfunn der i alle fall de fleste har det bra. En av grunnene er at vi fikk vår frihet og har kjempet oss til den velstanden vi har idag. Etter min mening må en hovedoppgave for oss være å utdanne ungdommen i de landene som avgir flest migranter og hjelpe dem til et demokratisk styre som arbeider for folkets velferd, ikke bare sin egen rikdom.

  • Henrik Gaup
    Svar

    Mentale modeller som dannes gjennom sansene skal man ikke kimse med

  • Andreas Møller
    Svar

    Verden er overhodet ikke slik dere beskriver den!
    Mennesker er født ulike og det er store biologiske forskjeller mellom ulike folkeslag. Det er faktisk bred enighet om at intelligens er 50-70% medfødt, og vi vet med skkkerhet at det er store intelligensforskjeller mellom ulike folkeslag. Dette kan man blant annet lese i pensumlitteratur for psykologistudenter ved UiO – en ordentlig læringsinstitusjon som videreformidler vitenskap. Dette i motsetning til dette marxistisk propagandamakkverket dere påtvinger ungdom. Sjokkerende og provoserende!

    Grenser er naturlige, og det eksisterer et tydelig biologisk – såvel som kulturelt – skille mellom europeere og andre.

    Stengte grenser er derfor ikke bare rettferdige, men absolutt nødvendige for å forhindre at samfunnene våre kollapser. Bistand kan mest effektivt gis i nærområdene.

    • Svar

      Hvilken bok på pensum i psykologi?

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Helt åpenbart er det forskjell på mennesker. Utseende, egenskaper og intelligens. Det vi formidler her er at det finnes ikke forskjell på menneskers verdi. Vi har ikke nevnt intelligens på noen måte, og det er irrelevant for et menneskes verdi.

      Vi skriver også at vi ikke kan fjerne grenser, fordi det selvfølgelig ville skape kaos. Men vi mener at å stenge alle grenser bidrar til mindre mangfold, samhandling og rettferdighet. Vi som har noen av verdens beste levekår bør så absolutt dele på disse, selv om det til og med betyr at vi må ofre noe.

      Det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke skal jobbe for å gi bistand der folk er – og aller helst ønsker å være.

      • Sissel
        Svar

        Godt svart, Eivind! Hold hodet kaldt og hjertet varmt 🙂

        • Jon Faller
          Svar

          ” Vi har ikke nevnt intelligens på noen måte, og det er irrelevant for et menneskes verdi.”
          Dette er jo en total feilkobling. Selv om IQ ikke er relevant for menneskers verdi så er det jo høyst relevant for hvordan man kan, skal og bør takle og forholde seg til dem!

          ” Men vi mener at å stenge alle grenser bidrar til mindre mangfold, samhandling og rettferdighet.”
          Bra! For historien har vist oss at “mangfold” sosiodynamisk sett et særs risikabelt prosjekt som vi ikke unødig bør utsette oss for (hvis man er litt intelligent..). Hvilket deres eget eksperement med all mulig tydelighet viser her. Det varte ikke lenge for det oppsto konflikter og vold pga forskjeller i våre individuelle oppfatninger og kulturelle forskjeller.. My point exactliy..

          “Vi som har noen av verdens beste levekår bør så absolutt dele på disse, selv om det til og med betyr at vi må ofre noe.”
          Dette er jo bare rene ukritiske moralistiske påstander fra ideologiske amatører som leker humanistiske hobbypsykologer. Er dere sikker på at dere bør drive skole for den oppvoksende slekt?

          Hilsen en samfunnsengasjert sykepleier spes adm med over tredve års fokus på psykiatri og etikk.

  • Maya Harden
    Svar

    Wow!!! ??

  • Åsmund Mjelva
    Svar

    Det er ekstreme forskjeller i verden mellom de som har enormt mye og de som har minimalt å klare seg med! Samtidig har det vært gode resultater av innsatsen ifm halvering av antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom.http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Utrydde-ekstrem-fattigdom-og-sult/Status-Tusenaarsmaal-1 Vi filmet ikke den urettferdige middagen, da det nok ikke er alle som vil være komfortable med å se seg selv i denne settingen i ettertid. Ellers ifm å gå viralt – har dette innlegget nå blitt lest 72.000 ganger på halvannet døgn.

  • Kaja
    Svar

    Hei!
    Ble dette filmet? Det hadde vært interessant å se reaksjonene.
    Mulig det hadde “gått viralt” etter hvert også. 🙂
    Det er viktig å sette fokus på urettferdighet, for verden er vel mer polarisert nå enn den noensinne tidligere har vært. Forskjellen mellom de som har og de som ikke har i mange sammenhenger bare blitt større.

  • Seljehaug Olav
    Svar

    Tja vi vet jo hvordan det gikk med indianerne i amerika….. Men det snakkes det jo ikke så høyt om. Synes ikke dette opplegget har noe å gjøre i undervisningen å gjøre.

  • Baluba
    Svar

    Interessant debatt

  • Johnny Sørbøe
    Svar

    Dette var et innlegg jeg likte.

  • Inger
    Svar

    Gammelt Håkan Wall opplegg. Husker vi boret hull på sløyden med potetskruer som belønning. 80 prosent fikk håndborr,20 prosent drill. Den gang var det nok mer fokus på rettferdighet,så det var ingen som oppførte seg dårlig selvom de var fattig den dagen.

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Spennende variant. Jeg vet ikke når opplegget du refererer til ble gjennomført, men kanskje forskjellene også var mindre på den tiden?

  • Torill Iversen
    Svar

    Fantastisk øvelse. Bortsett fra en påstand: Det er tilfeldig hvor vi er født. Det er ikke tilfeldig. Vi velger før vi blir født hvem som er våre foreldre, men det enda noen år til vitenskapen beviser det.

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Tusen takk. Så lenge vitenskapen ikke har bekreftet det endå håper jeg du tilgir oss at påstanden foreløpig får stå.

      • Baluba
        Svar

        Det er snarere 100% deterministisk hvor du er født, da ditt genetiske innhold kun kunne vært skapt av de to menneskene som er dine foreldre. Vi ønsker alle det beste for våre avkom, så prinsippet blir som arv. Hvis man skal forfølge det du forfekter helt ut burde all arv konfiskeres og deles ut til mennesker i fattige land. Er det rettferdig?

        • Andreas Møller
          Svar

          Helt riktig! Her spres marxistisk propaganda!

        • Eivind Ellingsen Høimyr
          Svar

          Sant, men vi velger ikke våre foreldre. Vi må ta til takke til de vi får utdelt, og hvor de befinner seg i verden. Og det er ikke alle som kan velge hvor de befinner seg, det er jo nettopp derfor så mange migrerer – for å gi avkommet eller familien så gode vilkår som mulig. Vi har på ingen måte gitt uttrykk for at alle folks verdier skal spres fritt. Vi mener imidlertid at vi har svært godt av å møte våre holdninger litt i døra. Da er det nyttig å reflektere over vår situasjon sammenlignet med andres. Og når man ser på hvilke verdier vi disponerer sammenlignet med andre er det ingen tvil om at det er urettferdig.

    • Ole Danielsen
      Svar

      Og hvorfor skjer det da? Har lest lignende påstander før og begrunnelsen for det som bl.a. Sier at vi MÅ velge utifra hvilke oppdrag vi ikke har gjennomført for å lære helheten i det å være menneske. Tror ikke vitenskapen noensinne vil kunne påvise sammenhengen.

  • Kristin Iversen
    Svar

    Satt akkurat i går (hadde ellers ikke reagert) og leste at en mannsalder er rundt 30 år. Begrepet kommer fra en tid da levealderen var mye lavere enn den er i dag – mye takket være vår høye velstand.

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Dette var jeg ikke klar over, og jeg skal rette det opp nå! Tusen takk!

  • Jon Faller
    Svar

    Tåpelig forsøk, åpenbart klekket ut av moralistiske hobbypsykologer (les venstrevridde pedagoger).
    Eksperimentet tar jo ikke høyde for premissene: hvem som har fortjent hvilken mat. Og det er faktisk ganske urettferdig! De har faktisk fått “du høster som du sår” og “som man reder ligger man” til å se urettferdig ut. Gratulerer..

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      For det første: ja det er urettferdig, men hele poenget er å få kjenne på kroppen et snev av den voldsomme urettferdigheten som finnes. For det andre: som vi skriver i teksten, så mener vi at de forhold som rår i verden ikke er et rasultat av «du høster som du sår» og «som man reder ligger man». Hva hadde Europa vært uten årelang plyndring og utnyttelse av andre land som kolonimakt? Folkemordet i Rwanda kan for eksempel knyttes direkte til feilslått Belgisk styre. USA og deres tilstedeværelse og maktdistribusjon i midtøsten har i stor grad vært med på å skape IS.

      I Europa har verdiger i stor grad blitt forvaltet på en veldig god måte, og dette er selvfølgelig ikke bare flaks. Men at millionene med mennesker på flukt i verden bare har seg selv å takke, en i våre øyne en alt for enkel forklaring.

      • Andreas
        Svar

        Europa var rikt og velstående lenge før koloniseringen, bolsjevik!

        Og da den hvite mann kom til Sør-Afrika var området i praksis folketomt. I resten av Afrika hadde befolkningen knapt nok beveget seg ut av steinalderen. Vi bygde opp alt i Afrika – hver eneste bygning, hver eneste meter med vei, hver eneste meter med kloakkledning osv. Enorme investeringer. Har do dokumentasjon som viser at dette prosjektet faktisk gikk i overskudd?
        Da de svarte selv overtok, kjørte de alt rett i grøften.

        Og hva med Etiopia som aldri ble kolonisert? Hvorfor er ikke de velstående? Kan det være fordi deres gjennomsnittlige IQ er under 80!?

  • Annebeth
    Svar

    Som Eric Nord på 70(?)-tallet. Verden er ikke et rettferdig sted. Vi i Norge har vunnet gull-Lotto. Likevel kan vi ikke hjelpe alle. Dessverre. Men ofre for krig kan vi være med å hjelpe. Og jobbe for likeverd. Og tale/trykkefrihet, demokrati og solidaritet.

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Vi er veldig enige!

  • Svar

    Veldig bra! Tidsriktig og Tidsviktig !!! Heldige elever som fikk ” smake på” denne opplevelsen – og samtalene i etterkant!!! En, etter min forstand og mening, tankevekkende og klok, ja vis og inspirerende tekst !!! Jeg får sove godt inatt med tro på at
    Det er den draumen me ber på
    at noko vedunderleg skal skje,
    at det må skje –
    at tidi skal opna seg
    at hjarta skal opna seg
    at dører skal opna seg
    at berget skal opna seg
    at kjeldor skal springa –
    at draumen skal opna seg,
    at me ei morgenstund skal glida inn
    på ein våg me ikkje har visst um.
    Olav H. Hauge

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Tusen takk, og jeg merker meg det gode ordspillet 🙂

  • Ingar Bie
    Svar

    Et spennende eksperiment og en klok tekst.

  • Line Møller
    Svar

    Fantastisk flott måte å få frem budskapet på. Dette er nok den beste måten å få folk til å forstå urettferdigheten i verden. Håper dette får mange til å sette seg mer inn i situasjonen til andre mennesker.

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Det håper vi også 🙂

  • Aase Rodoy
    Svar

    Når en får oppleve noe sjøl og får kjenne på følelsene, tror jeg en forstår mer. Flott opplegg! Jeg vil også benytte sjansen til å anbefale et program på NRK som gir god innsikt i denne problematikken: “Økonomi i ubalanse” Programmet er laget av en som har jobbet for både Clinton og Carter og er fenomenal når det gjelder å presentere kunnskap.

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Tusen takk for tipset!

  • elin geene lie
    Svar

    Kudos , En genial måte å få frem budskapet på 😉 …skulle så gjerne ha vært tilstede og hørt reaksjonene til elevene når de hadde trekt pusten og tenkt seg om.

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Det ble en veldig fin samtale, og satt i sammenheng med serien Flukt ble det et sterkt inntrykk av hvordan mennesker er villige til å dø for å få det vi tar for gitt. Utfordringen er at dette er de fleste klar over, men det er utrolig vanskelig å gjøre noe aktivt for å endre på det. Alle systemer vi er en del av legger opp til forbruk. Å gjøre store reelle endringer i fordeling av godene krever tiltak som jeg ikke tør uttale meg om hvordan vi skal få til.

      • Espen
        Svar

        Hva skal gjøres for å forandre styresettene i landene som gjør at folk flykter? Militærmakt eller politisk press for å forandre verden slik VI mener de burde leve? Hva om de støtter en politik eller har en kultur som gjør at de ikke ut av fattigdom. Hva skal vi gjøre med det og hvor langt skal vi gå i å redde dem fra seg selv?

        • Eivind Ellingsen Høimyr
          Svar

          Dette er selvfølgelig noen av de mest komplekse og vanskelige problemstillingene vi har i verden. Vi mener at det nærmeste vi kan bidra med er bevisstgjøring. På den måten bygges forståelse, og det er et skritt i riktig retning. Spesielt når motpolen er ignoranse, polarisering mellom «oss og dem».

  • Hålger Eide
    Svar

    Kunne kanskje vært gjennomført samme middagsselskap på landsmøtet i frp ,og kanskje flere parti.

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Ja. Det hadde vært mist like interessant å overvære. Og ikke minst hadde det vært spennende å høre refleksjonene i etterkant.

    • Dag Arne Sætre
      Svar

      dette er jo bare vranglære. det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom Frp og rettferdig fordeling. feks det at man hjelper flyktninger der de er er ifra et samfunnsøkonomisk standpunkt mye mer effektivt for å fordele goder og skape gode samfunn.

      • Eivind Ellingsen Høimyr
        Svar

        Vi er ikke uenige i at det ideelle er å skape forhold som lar mennesker kunne bli værende i det landet de tilhører, elsker og ønsker å bo i. Vi utvider gjerne, og sier at det hadde vært svært interessant å se eksperimentet bli gjennomført i flere partier, på eldrehjem og i bedrifter osv.

        Det aller viktigste vi vil frem til er at holdningen må alltid være at alle mennesker er like. Og at alle mennesker fortjener de samme mulighetene til å skape et godt liv. Da mener vi det er sunt å få kjenne litt på den urettferdigheten mange mennesker kjenner på hele livet. Slik skaper man refleksjon, gode samtaler og en bevissthet som kan være med å bygge gode holdninger og forståelse for både egen- og andre menneskers situasjon.

  • Halvor Lunde
    Svar

    Tenkte jeg måtte se om det var mye reisefråtsing på linjene deres, men jeg syns de var ansvarlige og innafor. Tommel opp til Elverum Folkehøgskole

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Hei! Dette var en hyggelig tilbakemelding. Vi er veldig bevisste på å ikke reise utenfor Europa – selvsagt med unntak for linja Afrika – Bistand/Kultur.

  • Knut-Ivar Bakken
    Svar

    Dette var til å ta lærdom av. Kraftig kost

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Kraftig kost.. det må jeg si var en veldig treffende beskrivelse 🙂

  • Sessa Sparre
    Svar

    Fantastisk – dette burde vært obligatorisk på alle skoler i ungdomstrinnet. Kreativt og gjorde garantert inntrykk på alle impliserte, en lærdom man ikke glemmer så lett. Kudos til dere!

    • Eivind Ellingsen Høimyr
      Svar

      Takk og takk!